Året 2020 skriver seg inn i historien som et svært spesielt år og et år til ettertanke. Vi skulle selvsagt ønske her på Nestor at vi kunne gjennomført alle våre planlagte aktiviteter dette året, men det viktigste har vært å holde fokus på smittevern og helse. Det er nå de små hverdagslige tingene blir viktige og å ta vare på oss selv og hverandre så godt vi kan inn i denne julehøytiden. Vi i Nestor vil ønske deg en trygg og fredfull jul med håp og ønske om at 2021 blir et godt nytt år for oss alle!
PRAKTISK INFO:
Administrasjonen tar julefri fra 23.12., men vi åpner igjen 4. januar 2021.
Minner om at vår hjemmeside alltid er "åpen", så kontakt oss gjerne her når som helst: Oversikt over all aktivitet for neste år finner du her: Program Vi planlegger for en trygg og god oppstart i januar med begrenset antall deltakere og selvsagt ekstra fokus på hygiene og avstand!
Med dette "julekort" og dens historie håper vi å gi litt julestemning og med et ønske om at vi ses i løpet av året som kommer - GOD JUL!
Julekort fra middelalderen til 1800-tallet
Helt fra middelalderen finnes det tresnitt som synes å være laget med dette formålet. Det antatt første julekortet i nyere tid ble tegnet i 1843 av den britiske kunstneren John Calcott Horsley (1817–1903). Det fremstiller en familie som samlet om julebordet hever sine fylte glass og ønsker kortets mottager en gledelig jul. Kortet ble kritisert i tidens presse av mange som mente det ville forlede folk til slapphet og drukkenskap, men den nye form for julehilsen ble snart meget utbredt.
Norske julekort
Omkring 1900 var skikken å sende julekort blitt alminnelig også i Norge. Et av de første norske julekort gjengav Adolph Tidemands Stabbur med kornnek. Meget populære var også Nils Bergsliens tysk-inspirerte nissebilder, hvor nisser med tynne ben og store mager spiste julegrøt av svære gryter eller rosemalte fat. Den mest produktive norske julekorttegneren var trolig Paul Lillo-Stenberg, som i mellomkrigstiden tegnet hundre originale julekort. Okkupasjonsårene frembrakte en egen type av julekort som ikke bare var knyttet til julen, men også henspilte på den aktuelle politiske situasjon, hvis man «leste mellom linjene».
Motiver
Bonderomantiske motiver har vært dominerende i norsk julekortproduksjon, mens religiøse motiver har spilt hovedrollen i de fleste andre land. USA er den største produsenten av julekort, med eksport til alle verdens kanter og lisensproduksjon i mange land. I Norge har man konsentrert seg om noen få spesielle motiver, blant annet reproduksjoner av kjente norske kunstneres arbeider - Theodor Kittelsens vinterstemninger, Trygve M. Davidsens humoristiske nissekort og så videre. (Store Norske Leksikon).
댓글