Kunsthistorie • Barokken
(modulbasert årskurs)
20. - 22. august • kr 3900,-
Prisen inkluderer kurset med overnatting og alle måltider. (dagdeltager inkl. lunsj kr 2900,-)
Den maleriske og sensuelle barokkstilen
Barokken (ca. 1600-1850) var pavene og kongenes epoke. «Barokk» betyr opprinnelig ujevn perle. Barokkstilen er både malerisk, dynamisk og sensuell. I billedkunsten ble kristne og mytologiske temaer ofte dramatisert over en ornamental og livlig svungen grunnform. Det teatrale var et viktig aspekt, og kunstnerne gjorde sitt ytterste for å skape sine fortellinger med rike farger og store former. Italia var igjen foregangslandet, men barokkstilen vandret raskt vestover til Spania og til landene nord for Alpene.
Velkommen til tredje del av fire moduler kunsthistoriekurs gjennom 2025
Del 4: Moderne og modernismen 20. - 23. oktober
Kursforløpene kan du ta sammenhengende eller enkelte moduler for seg.
Kursholder: Wenche Findal er dr. art i kunsthistorie og professor emeritus fra NTNU. Hele hennes kunsthistorieutdannelse er fra Universitet i Oslo, med magistergrad, doktorgrad og postdoktor i perioden 1989-2000. Les mer om Wenche her.
Velkommen til Barokkdager 2025 på Nestor!
• Barokkens musikk: 25. - 26. august med Halfdan Bleken
• Barokkens litteratur: 27. - 28. august med Jan Olesen
Velg alle sjangere eller hver for seg - plukk og miks i Barokkens tidsepoke!
Program:
(Program med forbehold om endringer og tilstrekkelig antall deltagere)
Onsdag 20. august (1100 - 1800)
Begrepsavklaring: Manierisme, barokk , rokoko, neoklassisme. Innledende forelesning om hvordan den europeiske kunsten på 1600-1800 var avspeilinger av samfunnene de ble skapt i. Rundt 1600 var Italia fremdeles en smeltedigel for kunst og arkitektur. Vi skal se hvordan manierismens mellomspill med Michelangelo og Caravaggio i spissen gir barokken utøvende kraft til å gjennomføre epokens dynamiske, teatrale uttrykk med livlige, svungne grunnformer. Det var også Caravaggio som med sin kjellerbelysning (tenebroso) utfordet kunsthistoriens formale ideer for all ettertid.
Torsdag 21. august (kl 0930 - 1800 + filmkveld)
Italia: Kunstsentret flyttes fra kjøpmannsbyens Firenze til pavekirkens Roma, hvor de store byggverkene og den store kirkekunsten ble til. I Roma hadde Michelangelo lagt grunnlaget for en ny epoke, mens Bernini og Borromini var to viktige bidragsytere til Romas store barokkarkitektur. Bernini fornyet skulpturen i henhold til tidens formale modus. Nye kirketyper og dramatiske rom med teatrale motiver ble skapt i deres navn. Frankrike: Konge og adel er viktigste oppdragsgivere. Barokkens slottstyper skapes her. Rubens og Poussins verker danner skoler i malehistorien. Rokokoens mester er Watteau.
Fredag 22. august (kl 0930 - 1630)
Holland: Genrebilder og borgelige temaer er karakteristiske motiver. Både Rembrandt, Vermeer og Frans Hals var viktige veiryddere for den hollandske barokkrealismen, mens det var Rembrandt som var lysets mester. Arkitekturen Holland er dempet og rasjonell. I Spania var Velazquez kongens hoffmaler som samtidig viste verden at konge og folk kan forenes motivmessig gjennom moderne malemåte. Tyskland og Østerrike: Keiserdømmer og fyrstebiskoper muliggjorde staselige oppdrag. Slottene ble skapt etter fransk mønster med italienske dekor. En rekke rikt utsmykkede valfartskirker i frodig senbarokk er blitt stående som monumenter over barokkens kunstånd.